Totræna Vinterpark er ikke bare et anlegg for Samnanger, men hele Bergen og omegn. Dette var langt fra realiteten for bare få år tilbake. De som visste om denne »hemmelige plassen» ville holde det for seg selv. Hvorfor skulle en fortelle det videre? Endelig kunne en ha flotte løyper nesten helt for seg selv.

Det er rart å tenke på at slik var det bare for noen år tilbake, mens i år skal det arrangeres kretsmesterskap, og i helgene er løypene fulle av folk. Hvordan har det seg at Totræna har blitt så stort?

Vigleik Tysseland som i dag er primus motor i Totræna gir oss hele historien bak hvordan Totræna Vinterpark ble til.  

Hvem skulle tro at lille Samnanger skulle ende opp med det beste anlegget i Bergen og omegn.

Turgåer fra Askøy

Det er 50 år siden sist kretsmesterskapet i langrenn ble arrangert i Samnanger, lenge før Totræna sin tid. Den gangen hadde nemlig idrettslaget løyper i Eikedalen.

Samnanger fikk tildelt KM i lang løype etter at den opprinnelige arrangøren måtte avlyse. Det var verken løypemaskin eller scooter til å tråkke løypene, og en måtte derfor tråkke løypene dagevis i forveien.

Rennet var over 30km, 3 runder som slyngte seg rundt om i Eikedalen. En måtte være minimum 16 år for å delta, og Vigleik minnes at han akkurat ikke var gammel nok.

Senere kom det også lysløype, snøskuter, tråkkemaskin, og varmebu. Etter hvert ble dette for smått, og idrettslaget ønsket å utvide. Problemet oppstod når grunneierne var skeptiske. Ironisk nok, var det Vigleik som i dag er primus motor i Totræna, en forkjemper for at de skulle overtale grunneierne og ikke bygge løyper i Totræna.

I 1991 ble det likevel bestemt at løypene skulle legges til Totræna. I dag er løypene kjent for å være tunge, men løypene er »peanuts» i forhold til hva de var til å begynne med. Da var det nemlig viktig å ha bratte bakker, hvordan ellers skulle man skille klinten fra hveten?

Vigleik minnes en gang det var renn med isete underlag. Midtveis i ene brattbakken sklei en person og tok med seg flere løpere til alle lå forfjamset i bunn.

Heldigvis har det blitt gjort mye med løypene. Det er fortsatt harde bakker, men de bratteste kneikene er flatet ut eller det er lagt løyper rundt. Vigleik sier at dette er en av grunnene til at løypene er litt lengre enn det de egentlig skulle vært.

Veien opp til anlegget har og er egentlig fortsatt det store negative. Det er likevel stor fremgang i forhold til hva det var. Når veien ble laget i 1991, var det ikke penger nok til å lage den helt opp til anlegget. Fra 1991-2017 måtte en derfor gå fra det som i dag er nedre parkering, som er 1 km med motbakke.

Vigleik mener dette resulterte i et anlegg som kun var for idrettsfolk. Samnanger IL langrenn hadde likevel sin storhetstid på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Vi hadde både mange utøvere og høyt nivå på flere av de.

Fra 2016 og frem til i dag har det skjedd store endringer. Ny tråkkemaskin som lager mye bedre løyper, skilek-område, utbedring av løyper, hoppbakke, turløype og ikke minst vei helt opp til anlegget.

Ting koster penger og idrettslaget tok på seg stor gjeld for å realisere utbedringene. Når en nå står med fasiten å hånden, kan vi heldigvis si at det var verdt det.

Det store fokuset på anlegget, gikk utover rekrutering disse årene. Heldigvis er det på vei tilbake, med grupper på mellom 30-50 barn på hver trening.

Arbeidet i Totræna er utelukkende gjort på dugnad. Det er mange som skal ha æren for at det er blitt så bra!

Vi håper du liker Totræna Vinterpark like mye som vi gjør. Vi håper også du ønsker å bli med på KM! Forhåpentligvis blir det ikke 50 år til neste gang.

Løypene går i naturskjønne omgivelser, nesten som at løypene alltid har vært der.

Første gang i Totræna